Kneprotese

Artrose (slitasjegikt) skal alltid forsøkes behandlet uten operasjon: Aktivitetsmodifisering, treningsveiledning, vektreduksjon, ortopediske hjelpemidler og medikamenter vil som oftest lindre plagene ved lett til moderat artrose. Dersom den nevnte behandling ikke hjelper tilstrekkelig, kan operasjon være et alternativ. Målet med operasjonen er å bedre funksjon og lindre smerter.

Følgende inngrep er aktuelle alternativ til protese:

• Artroskopi eller ”kikkhullsoperasjon” gir nøyaktig informasjon om hvor utslitt leddet er og kirurgen kan barbere bort ødelagt brusk, fjerne løse bruskbiter og trimme frynsete menisker. En slik operasjon kan være effektiv dersom det foreligger mange løse bruskbiter eller ødelagte menisker. Dette kan man til en viss grad se om er tilfelle på forhånd ved MR undersøkelse av leddet. Resultatet er ellers uforutsigbart og mange har liten eller kun kortvarig effekt av inngrepet. Rehabiliteringen etter en artroskopi for artrose er mye lenger enn etter meniskoperasjon i et ellers friskt ledd. Det kan ofte ta mange måneder før resultatet av operasjonen kan bedømmes. Artroskopisk behandling av artrose er mest aktuelt hos middelaldrende med begynnende artrose der hvor løse bruskbiter og ødelagte menisker gir mye av plagene.
• Osteotomi eller aksekorreksjon innebærer at man retter opp skjevhet i kneleddet slik at belastningsaksen flyttes over til en friskere del av leddet. Resultatene er som oftest gode, men effekten blir borte over tid og mange må opereres senere i livet med innsetting av en protese. Osteotomi er mest aktuelt hos unge og middelaldrende med aksefeil som skyldes artrose i den ene del av leddet.

Hva er en kneprotese ?

En moderne kneprotese betyr kunstige leddflater og innebærer at man fjerner 8-10 mm av de leddflatene som er utslitte og erstatter disse med belegg av slitasjeresistent plast (polyethylen) og metall (cobolt-chrome og titan). Det kan dreie seg om en halvprotese med kunstig menisk dersom kun et leddkammer er affisert og menisken borte, eller hele leddet samt kneskålen dersom sykdommen er mer utbredt. Protese skal settes inn ved langtkommen slitasje og når andre behandlingsmetoder ikke virker. Protese er aktuelt ved uttalt artrose med betydelig smerter og nedsatt funksjon hos middelaldrende og eldre.

Les mer om kneprotese her:

• Helprotese: http://www.stryker.com/en-us/products/Orthopaedics/KneeReplacement/index.htm
• Halvprotese: http://www.oxfordpartialknee.net/home
• Leddproteseregisteret: http://www.haukeland.no/nlr/

Hvordan er tiden etter proteseoperasjonen?

Kirurgen vil oppfordre deg til å bruke ditt ”nye” ledd så fort som mulig etter operasjonen. Etter en kneproteseoperasjon kan du gå på benet dagen etter operasjonen med støtte av krykker. Selvfølgelig er det en del smerter fra såret, vev som gror og inaktive og svake muskler. Dette gir seg etter noen uker eller et par måneder. Du kan vanligvis kaste krykkene etter 6 uker dersom du har normalisert gange. Trening er en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Rehabiliteringsprogrammene kan variere noe ut fra dine forutsetninger og hvilken protese som er satt inn. Bevegeligheten du får i leddet etter operasjonen er avhengig av hvor stiv du var før du ble operert. Rehabiliteringen tar 3-6 måneder og bedring kan forventes i inntil 1 år etter operasjonen. Når du er ferdig rehabilitert,

kan du drive med de fleste aktiviteter, men man anbefaler ikke krevende aktiviteter som ballspill og lignende fordi det gir økt slitasje og risiko for tidlig proteseløsning.

Hva kan gå galt?

• Infeksjon kan oppstå i såret eller rundt protesen. Små infeksjoner kan behandles med antibiotika. Ved større infeksjoner må man ha langvarig antibiotikabehandling og protesen må byttes. Infeksjoner er heldigvis sjeldne. Ved alle proteseoperasjoner gis det forebyggende antibiotikabehandling.
• Blodpropp kan oppstå etter alle former for kirurgi og inaktivitet. Spesielt etter operasjoner i bena. Symptomene er hevelse og smerter i lår eller legg. Det gis alltid forebyggende behandling mot blodpropp ved proteseoperasjoner.
• Nerveskade forekommer ved protesekirurgi. Vanligvis er det kun strekk av- eller trykk på en nerve som kommer seg etter hvert.
• Slitasje og proteseløsning er et spørsmål om tid. Selv med de moderne protesematerialene, slites delene og kan løsne. Dette gir smerter og protesen må skiftes. Imidlertid holder 90 % av protesene over 10 år.
• Lær og forstå hva du skal igjennom
• Snakk med operatøren på forhånd. Still spørsmål. Få forståelse av hva du kan forvente deg før, under og etter operasjonen. Still spørsmål om operasjonen og om type protese. Spør anestesilegen om type bedøvelse og smertelindring.

Vær i god form til operasjonen

Resultatet av operasjonen og hvor fort du kommer deg etterpå, er avhengig av formen din. Røyker du, bør du slutte. Vær nøye med kostholdet. Er du overvektig, bør du gjennomgå et program for vektreduksjon. Ta kontakt med fysioterapeut eller tren så godt du kan. Ikke glem mage, rygg og overkropp. Det er krevende å gå med krykker!

Planlegg tiden etter operasjonen

Hvis du bor alene, eller har andre praktiske problemer bør du få et opphold i en rehabiliteringsinstitusjon etter at du utskrives fra sykehuset. Du kan gjerne spørre om å besøke stedet før du blir operert. Planlegg hjemmet ditt for hjemkomsten. Sørg for at hjelpemidler som toalettforhøyer, klype til å trekke på strømper og langt skohorn er på plass. Disse tingene samt krykker få du lånt på hjelpemiddeldepotet. Fjern tepper. Skaff deg en skulderbag som er praktisk når begge hendene betjener krykkene. Sett opp et ”rehabiliteringssenter” i huset hvor du har en god stol, TV, radio, lesestoff, drikke og medisiner innen rekkevidde.