Kneartrose (slitasjegikt i kneet)

Artrose eller slitasjegikt er en progressiv degenererende sykdom der leddbrusken og meniskene slites ned og i stykker og det danner seg forkalkninger på leddrendene. Artrose er som oftest en aldringssykdom som oppstår hos middelaldrende og eldre, men kan oppstå i yngre alder etter skader som meniskskader, korsbåndskader eller brudd.

Symptomer

Det vanligste symptomet er smerter ved aktivitet, hevelse og vann i kneet, redusert bevegelighet og stivhet. Morgenstivhet og forværing ved dårlig vær, er vanlige symptomer. Muskulaturen i benet blir svakere og man begynner å halte. I senere faser kan kneet få en skjevstilling grunnet slitasjeovervekt på en av sidene.

Hvordan stilles diagnosen?
Legeundersøkelse av kneet hvor hevelse, innskrenket bevegelighet og aksefeil påvises. Røntgenundersøkelse der bildene tas i stående stilling med lett bøyde knær. Typiske funn er at leddspalten er avsmalnet grunnet brusktap. Røntgen kan også påvise aksefeil og påleiringer på leddrendene. MR kan påvise fliker, frynser og rifter i meniskene som man ikke ser på vanlige røntgen bilder.

Behandlingsalternativ

I tidlig fase skal artrose behandles uten operasjon
• Livstilsendringer som vektreduksjon, ta bort knekrevende aktivitet som ballspill og jogging og start med sykling og svømming.
• Et tilrettelagt treningsprogram hos fysioterapeut som bedrer styrken i benet, bedrer bevegelighet og øker kondisjon uten å stresse leddet.
• Noen kan ha nytte av en kneskinne eller neoprenmansjett rundt kneet.

Medisiner

• Anti-inflammatoriske medisiner: Ibux, Paracet, Voltaren, Diclofenac. Disse medisinene har effekt på betennelsesreaksjonen i leddet som artrosen forårsaker. Skal ikke brukes dersom man har hatt magesår eller tendens til mye sure oppstøt. Får man vondt i magen, skal man ikke fortsette med pillene.
• Glucosamin og chondroitin sulfat er to store molekyler som finnes i våre ledd. De har virkning hos noen. Man må ta dem i 2 mnd før full effekt inntreffer. Virkningsmekanismen er ikke klarlagt. De bør ikke brukes av diabetikere. Bivirkninger er kvalme og hodepine, men forekommer sjelden.
• Kortison har en kraftig betennelsesreduserende virkning og injiseres inn i kneet særlig dersom det er mye hevelse og væske i kneet. Noen ganger må derfor kneet tappes først. Kortison har kortvarig virkning, bør brukes kun ved mye hevelse og akutt forværing. Ikke flere en 4 sprøyter bør settes pr år.
• Hyaloronat er et stoff som sprøytes inn i kneet. Stoffet finnes i normal brusk og leddvæske. Det smører leddet og medvirker til at brusken er en fiberarmert gel som bedre absorberer trykk og belastning. Tidligere ble stoffet fremstilt av hanekam, nå fremstilles det syntetisk. Det må settes 3-5 sprøyter med en ukes mellomrom. En lett reaksjon med varme og hevelse etter sprøyten kan forekomme. Hos noen kan effekten vare i mange måneder, men ikke alle har effekt av behandlingen.

Operasjonen
Dersom den nevnte behandling ikke hjelper tilstrekkelig, kan operasjon være et alternativ.

Artroskopi eller ”kikkhullsoperasjon” gir nøyaktig informasjon om hvor utslitt leddet er og kirurgen kan barbere bort ødelagt brusk, fjerne løse bruskbiter og trimme frynsete menisker. En slik operasjon kan være effektiv dersom det foreligger mye løse bruskbiter eller ødelagte menisker. Dette kan man til en viss grad se om er tilfelle på forhånd ved MR undersøkelse av leddet. Resultatet er ellers uforutsigbart og mange har liten eller kun kortvarig effekt av inngrepet. Rehabiliteringen etter en artroskopi for artrose er mye lenger enn etter meniskoperasjon i et ellers friskt ledd. Det kan ofte ta mange måneder før resultatet av operasjonen kan bedømmes.

Osteotomi eller aksekorreksjon innebærer at man retter opp skjevhet i kneleddet slik at belastningsaksen flyttes over til en friskere del av leddet. Resultatene er som oftest gode, men effekten blir borte over tid og mange må opereres senere i livet med innsetting av en protese.

Kunstige leddflater-protese innebærer at man fjerner 8-10 mm av de leddflatene som er utslitte og erstatter disse med belegg av slitasjeresistent plast (polyethylene)og metall (cobolt-chrome og titan). Det kan dreie seg om en halvprotese med kunstig menisk dersom kun indre leddkammer er affisert og menisken borte, eller hele leddet samt kneskålen dersom sykdommen er mer utbredt. Protese skal settes inn ved langtkommen slitasje og når andre behandlingsmetoder ikke virker. Resultatene er generelt svært gode. Pasientene får smertelindring og bedret funksjon. Rehabiliteringen tar 6 måneder. Selv om komplikasjoner er sjeldne, er det risiko for blodpropp, infeksjon og stivt kne. Protesen kan slites ut eller løsne slik at man må opereres på nytt, men protesene holder vanligvis i 15 år.